Står det virkelig så dårlig til med arbeidsmiljøet?

Fra 1. januar kommer det ny lovtekst i deler av arbeidsmiljøloven. Endringene skal gjøre det tydeligere hva psykososialt arbeidsmiljø handler om, og sikre at også denne delen av arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Likevel frykter mange arbeidsgivere at lovendringen vil føre til et ras av varslingssaker.

– Flere av lederne og HR-medarbeiderne jeg snakker med er bekymret. De er redde for at lovendringen til misnøye, konflikter og flere varslingssaker, sier HMS-rådgiver Anne Sandtorp i Simployer.

Hun stiller seg undrende til bekymringen.

– Står det virkelig så dårlig til på norske arbeidsplasser? Kan det stemme at en mer detaljert beskrivelse av hva psykososialt arbeidsmiljø er, vil føre til at mange medarbeidere velger å melde fra om kritikkverdige psykososiale forhold?, spør hun.

👉 Les også: Nå skjerpes kravene til psykososialt arbeidsmiljø

Ikke et nytt krav, men et tydeligere

Simployers rådgiver forklarer at lovendringen kommer som en erkjennelse av at vi ikke jobber godt nok med den psykososiale delen av arbeidsmiljøet vårt. Vi har verken samme oversikt, fokus eller gjennomfører tiltak i samme grad som for det fysiske arbeidsmiljøet. Samtidig finnes det flere undersøkelser som viser at et ikke-optimalt arbeidsmiljø koster det norske samfunnet mange milliarder årlig.

– Hvis det faktisk er en mengde kritikkverdige forhold som ikke meldes inn fordi arbeidstakere ikke er klar over kravene, ja så er det virkelig på tide at denne siden av arbeidsmiljøet blir bedre kjent, sier hun.  

For arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er ikke ny. Det nye er at lovteksten nå presiserer at også det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og at det gis 3 nye eksempler på risikofaktorer som arbeidsgiver skal være særlig oppmerksom på.

I tillegg til de faktorene som allerede nevnes, kommer nå:

• forholdet mellom arbeidsmengde og tiden man har til rådighet
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• uklare krav og forventninger

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I tillegg fremheves en ny beskyttende faktor: tilgang på hjelp og støtte.

– På samme måte som medbestemmelse, variasjon og faglig ansvar, er tilgjengelig hjelp og støtte noe som kan gjøres oss mer robuste, og tåle utfordringene i arbeidet vårt bedre, forklarer Sandtorp.

Det er også viktig å merke seg at lovteksten understreker at psykososiale arbeidsmiljøfaktorer ikke er begrenset til de som listes opp i arbeidsmiljøloven, så arbeidsgiver og arbeidstakerne må også vurdere andre forhold som er relevante i sin virksomhet.

Et nyttig verktøy – ikke en trussel

Men tilbake til tittelen: Står det virkelig så dårlig til?

Det finnes mange undersøkelser som viser at arbeidstakere i norsk arbeidsliv gjennomgående er fornøyde, og opplever arbeidsgivere som i stor grad etterlever både lovens bokstav og intensjon.

– Dette må vi ha i bakhodet.  Lovendringen er ikke ment til å skape uro, men til å bidra til bedre forebygging, sier Sandtorp.

Hun mener utfordringen oppstår hvis det blir uklart hva den endrede lovteksten faktisk betyr.

– For arbeidstakere kommer fortsatt til å bli stresset i perioder, og vi vil alle møte motstridende forventninger. Det betyr langt ifra at alt er kritikkverdige forhold, sier Sandtorp.

Forebygging handler om å snakke sammen

Hun understreker at poenget er å ha oversikt over risikofaktorene, slik at vi kan sette inn tiltak for å redusere risikoen. Selv om dette er arbeidsgivers ansvar, så krever det medvirkning slik at fra alle.  

– Vi kan ikke bare melde fra anonymt i medarbeiderundersøkelser og forvente at leder fikser resten. Vi må snakke sammen om forventninger, arbeidsbelastning, grenser, usikkerhet, nødvendig og mangelfull kompetanse, opplæringsbehov, omgangstone, tilbakemeldinger, opplevd støtte fra leder og kollegaer og så videre, sier hun.

Til slutt: På samme måte som med fysiske risikofaktorer skal vi så diskutere og sette inn tiltak som reduserer faren for at risikofaktorene ødelegger helsa vår, arbeidsmiljøet vårt, arbeidsgleden eller kvaliteten i arbeidet vårt.