De færreste vet hva en sykmelding egentlig betyr

Hva betyr egentlig en sykmelding? Mange tror at en 100 prosent sykmelding betyr 100 prosent fravær fra jobb. – Men det er en misforståelse, sier fastlege Kaveh Rashidi som mener mange sykmeldinger for lange, og flere kunne vært unngått med bedre samarbeid mellom leder, pasient og sykmelder.

– En 100 prosent sykmelding betyr ikke nødvendigvis at man er ute av stand til å gjøre noe som helst, sier Rashidi.

Den profilerte fastlegen er en av foredragsholderne på Sykefraværsdagen, som Simployer arrangerer 14. mai.

Sykmelder for mange

Rashidi vet godt at mange konsultasjoner hos fastlege ender i sykmelding , ofte etter ønske fra pasienten selv og uten særlig dialog om pasientens arbeidsplass, arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Slik burde det ifølge legen ikke være.

– Diagnosen er egentlig irrelevant for om en pasient skal bli sykmeldt eller ikke. Det er vedkommende sin evne til å jobbe som betyr noe for sykmeldingen, sier han.

Det er for eksempel mye kontorarbeid som kan gjøres med en brukket ankel eller planleggingsarbeid som kan gjøres med en vond rygg.  Det er det imidlertid vanskelig for en fastlege å vurdere i løpet av et kvarters konsultasjon der første prioritet er å finne en løsning på helseproblemene til pasienten.  

– Det er relativt sjelden at sykdommen er så alvorlig at all arbeidskapasitet er helt borte, sier han.

Arbeidsgiver har en nøkkelrolle

Om pasienten faktisk kan jobbe, avhenger av flere faktorer, ikke minst hva slags jobb vedkommende har, hvilke krav som stilles på arbeidsplassen, hvilken innstilling pasienten har, og hvordan relasjonen til arbeidsgiveren er.

Et godt utgangspunkt, ifølge Rashidi, er at arbeidstaker og arbeidsgiver har en åpen og rask dialog så snart sykmeldingen er skrevet.

– En arbeidsgiver som møter den ansatte med spørsmål som "Er det noe vi kan gjøre for at du kan være en del av arbeidsmiljøet mens du er syk?" viser både omtanke og vilje til samarbeid. Det kan gjøre hele forskjellen, sier han. 

Folketrygdloven slår fast at dersom en arbeidstaker kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, eller nye oppgaver etter tilrettelegging, skal det gis graderte sykepenger. Men denne regelen blir ifølge Rashidi altfor sjelden praktisert i hverdagen.

– Hadde vi fulgt loven til punkt og prikke, ville langt færre vært sykmeldt i 100 prosent, sier han.

Fastlegen peker på at alle parter; arbeidsgiver, arbeidstaker, Nav og legen selv, har noe å vinne på en bedre og mer bevisst tilnærming til sykmelding.

– Ingen pasienter ønsker å være langtidssykemeldte. Ingen arbeidsgivere ønsker konflikten, Nav ønsker ikke å betale for unødvendig fravær, og fastleger ønsker ikke å skrive meningsløse sykmeldinger uke etter uke, sier Rashidi.