Kjøpt ekstra data i ferien? Dette sier reglene

For mange arbeidstakere har det gått unna på datatrafikk i sommerferien, og mange har kanskje måttet kjøpe ekstra datapakker. Hva er reglene rundt dette?

På Simployers supporttjeneste Ekspert, svarer økonomirådgiver Espen Øren daglig på henvendelser fra norske arbeidsgivere og etter sommerferien er det mange som tar kontakt om ansatte som har måttet fylle på data i løpet av ferien.

Påvirker ikke skatteplikten

–  I Norge har vi en sjablonregel for å beskatte mobil- og internettbruk, som blant annet innebærer at en arbeidstaker maksimalt kan beskattes for kr 4392 per år. Så lenge en ansatt har tjenstlig behov for å bruke telefon til samtaler, melding og datatrafikk, har ikke mengden bruk noe å si for beskatningen. Det blir ikke mer enn ovennevnte beløp, forklarer Øren.

Simployers rådgiver tror årsaken til at mange arbeidsgivere spør om dette nå, er usikkerhet rundt innretningen av en sjablonregel.

–  Man stoler ikke helt på at det faktisk ikke blir mer skatt enn kr 4392 selv om man kjøper mer data for å bruke privat på ferie, sier han.

En annen årsak kan være at mange arbeidsgivere har interne regler for hvor mye data de ansatte har inkludert i et abonnement, og hvor mye de eventuelt kan kjøpe ekstra. Når ansatte bruker mer enn de har lov til internt, kan det også være en forventning om at dette påvirker skatteplikten.

– Det gjør det altså ikke, sier Øren. 

Ekstra datapakker eller dyre samtaler fra utlandet i ferien påvirker derfor ikke skattebeløpet.

Gjelder ikke for innholdstjenester

Øren understreker at denne sjablonregelen ikke omfatter såkalte innholdstjenester. Det betyr at den delen av telefonregningen som gjelder 5-sifrede numre (sende penger til frivillige org., stemme på Skal vi Danse o.l.), varekjøp med mobil, nedlastning av filmer o.l. må beskattes i tillegg.