Full forvirring om pappaperm

I offentlig sektor har ansatte fått lønn i denne permisjonen i lang tid. I privat sektor har noen hatt dette regulert i avtaler, men ellers har det vært opp til hver enkelt arbeidsgiver å avgjøre om fedre i denne omsorgspermisjonen skal få betalt. Noen aktører har gitt full lønn i hele perioden, andre har valgt lønn i deler av perioden og mange har valgt kun å gi fri uten lønn – slik loven slår fast som et minimum.

I vårens lønnsoppgjør har denne omsorgspermisjonen fått et kraftig fokus. Både i forhandlingene for frontfagene i industrien, frisørene, sjøfolkene, ansatte i tunnel-, bom- og bruselskaper, anleggsbransjen, byggeindustrien og en rekke andre bransjer har det endt med at rett til lønn i disse 14 dagene har blitt lagt inn i tariffavtalen, som alle medlemsbedriftene må forholde seg til.

For store deler av norsk arbeidsliv er det likevel fortsatt opp til de lokale avtalene i bedriften hvorvidt arbeidstaker skal ha lønn i denne omsorgspermisjonen.

Hva sier loven om denne permisjonsordningen?

Arbeidsmiljøloven gir far rett til fri i to uker for å bistå mor i forbindelse med fødselen. Loven definerer ikke nærmere hvilken tidsperiode denne permisjonen må tas ut innenfor, men normalt må nok permisjonsuttaket ligge innenfor rammen på 2 uker før fødsel til 2 uker etter.

Arbeidstaker kan ikke kreve at permisjonen deles opp. Det er imidlertid ikke uvanlig at arbeidsgiver godtar en oppdeling i form av at noen dager tas ved fødselen og resten når mor kommer hjem fra sykehuset. Dersom foreldrene ikke bor sammen, kan omsorgspermisjonen benyttes av noen andre (for eksempel en forelder eller venn) som bistår moren.

Som nevnt over er det ingen lovregler som gir arbeidstaker rett på lønn eller trygdeytelser under denne permisjonen. Rett til lønn vil da følge av eventuell tariffavtale eller avtale med den enkelte arbeidstaker.