Flere virksomheter får industrivernplikt fra nyttår

Tidligere i år ble det vedtatt endringer i industrivernforskriften, og disse trer i kraft 1.januar 2020.

Hovedmålet med endringene er å:

1. Rette opp «skjevheter» knyttet til bruk av næringskode og faktisk aktivitet
2. Forbedre kommunikasjon mellom industrivernpliktige virksomheter og eksterne nødetater og kommune
3. Justere tittel på industrivernets leder under innsats i tråd med den nasjonale Håndbok for redningstjenesten

Flere blir omfattet

Simployers HMS-rådgiver Anne Sandtorp sier endringen innebærer at flere virksomheter nå får industrivernplikt.

- Plikten til industrivern følger i hovedsak en virksomhets næringskode og antall ansatte, og det er grovt sett produksjonsvirksomheter som jevnlig sysselsetter flere enn 40 arbeidstakere som skal ha industrivern. Ifølge høringsdokumentene til forskriftsendringene vil de nye bestemmelsene føre til at anslagsvis 170 flere virksomheter blir omfattet av industrivernplikt, sier Sandtorp.

Senker ikke terskelen

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) understreker at endringen ikke kommer fordi man har senket terskelen for hva slags risikoforhold som skal ha industrivern.

- Dette er en justering av skjevheter knyttet til bruken av virksomhetenes næringskode. Det handler om håndtering av risiko, og å sikre likebehandling av virksomheter med lik aktivitet, sier juridisk fagsjef Inger Hanne Bye i NSO til Simployer.

Engros, bilverksted og avfallshåndtering

Bransjene som berøres av denne «skjevhetsjusteringen» er knyttet til lagring og håndtering av gods (engros), virksomheter med bilverksted og virksomheter innen avfallshåndtering.

- Samtlige virksomheter som nå får industrivernplikt har blitt kontaktet av NSO, enten direkte eller via det konsernet de tilhører. Dersom det allikevel skulle være noen virksomheter som nå er i tvil om de omfattes eller ikke, så kan de ta kontakt med NSO, opplyser Inger Hanne Bye.

Bedre informasjonsflyt ved ulykker

Det andre formålet med forskriftsendringen er å bedre informasjonsflyten og kommunikasjonen mellom de enkelte virksomhetene og eksterne nødetater og kommune.

- Det har nå kommet inn et nytt punkt i § 7 om beredskapsplan, som sier at «Nødvendige opplysninger i beredskapsplanen skal formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene.»

Dersom en alvorlig hendelse først oppstår er det viktig at det er avklart hvordan de forskjellige instansene kan samhandle. Det vil være de eksterne nødetatene som leder en redningsaksjon, men kjennskap til hvordan industrivernet kan bidra vil ofte være avgjørende for resultatet, sier Simployers HMS-rådgiver Anne Sandtorp.

Dialog før hendelsen skjer

For alle parter vil det være nyttig å kjenne til mulige uønskede hendelser ved virksomheten, og hvordan disse best kan forebygges og håndteres. Inger Hanne Bye fremhever dette som et spesielt viktig punkt, og understreker at det er i seneste laget å opprette dialog når hendelsen er et faktum.

- Også i kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyse er dette svært viktig input. NSO har derfor utarbeidet et skjema de enkelte virksomhetene kan bruke til å formidle nødvendig informasjon. Skjemaet vil bli gjort tilgjengelig på NSOs nettsider på nyåret, sier Bye.

Innsatsleder forbeholdes nødetatene

Den tredje endringen handler om at industriverntittelen innsatsleder endres til fagleder industrivern, i samsvar med Håndbok for redningstjenesten fra 2018.

- Innsatsleder blir nå forbeholdt eksterne nødetater, mens fagleder industrivern er den som på virksomhetens vegne har ansvaret for å iverksette forsvarlige og effektive tiltak umiddelbart etter at en hendelse inntreffer, sier Sandtorp.

Fullstendig oversikt over endringene finner man i endringsforskriften.