Har arbeidsgiverne gitt opp videreutdanning?

I stedet for å heve kompetansen på egne ansatte tenker stadig flere å rekruttere seg til suksess. Men er dette holdbart når søkerne ikke lenger står i kø?

Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om kompetansebehovet i Norge. Kapittelet «Læring i arbeidslivet» utgjør 9 av 149 sider.

Hvis man tar en mastergrad på fem år og jobber i 40 år før man pensjonerer seg, er forholdet omtrent 10–90 mellom studietid og arbeidsliv av den totale tiden i yrkesaktiv alder. 

Det vi bruker 90 prosent av tiden på, får knapt 6 prosent av plassen i kompetansemeldingen.

Tro på rekruttering

Undersøkelser som refereres i stortingsmeldingen gir på sett og vis Regjeringen ryggdekning for å bruke lite spalteplass på læring ute i arbeidslivet.

Sjekk trendskiftet i hvordan arbeidsgiverne vil skaffe seg kompetanse fra NHOs kompetansebarometer i 2017 til 2021:

Gå direkte til grafen i rapporten (PDF)

• Null vekst i antallet bedrifter som vil heve kompetansen til dagens ansatte. Ligger stabilt på rundt 30 prosent.
• Voldsom vekst i antallet bedrifter som vil ansette fra det norske arbeidsmarket. Økt med over 10 prosentpoeng til nesten 40 prosent.
• Innleie av ekspertise, ansette fra utlandet og outsourcing er også mer i vekst som virkemidler enn det å heve kompetansen til dagens ansatte.

Livslang læring

Antall årlige mastergrader vokste med nesten 40 prosent gjennom 2010-tallet. I mange bransjer og yrker er det naturlig at man tar en lang utdanning først, og deretter stort sett er i jobb. Men det er også bransjer og yrker som kan tenke mer utenfor boksen.

Tre gode grunner til å tenke annerledes om hvordan vi bruker penger i utdanningssektoren:

1️. Arbeidsmarkedets behov endrer seg så raskt

Den raske utviklingen av kunstig intelligens er bare det siste eksemplet på at dagens behov i arbeidslivet omhandler mange ting en mastergrad tatt for fem eller tjue år siden ikke dekket.

Det er fortsatt minst et tiår til de siste russekullene som vinket til Kong Olav går av med pensjon, arbeidstakere som rakk å gå ut av universitetet før internett var et ord i ordboka.

Etterspørselen etter visse ferdigheter og kunnskaper kan dessuten variere over tid. Ved å prioritere etterutdanning og «sabbatsår» for å studere, kan arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasse seg de hurtig skiftende behovene i arbeidslivet.

Det er et kompetansegap, og det vil vi se mye mer av fremover. Ved å tenke annerledes på kompetansepåfyll gjennom arbeidslivet, vil vi kunne stå sterkere rustet til å imøtekomme behov, som kan komme både av teknologisk utvikling og andre årsaker.

2️. Kostnadsbesparelser med spisset kompetanseoppdatering

Mastergrader kan være tidkrevende og kostbare. Ved å redusere vektleggingen av disse gradene og i stedet investere i mer spisset etterutdanning, kan både arbeidstakere og arbeidsgivere oppnå kostnadsbesparelser.

Videreutdanning kan være mer fleksibelt og tilpasset spesifikke behov, sammenliknet med lengre og bredere utdanning.

Etterutdanning trenger ikke være for de som har enormt med utdanning fra før heller. Hva med å få potensielt yngre, sultne medarbeidere inn på et tidligere stadie? Da kan du «justere» mer innenfor de behovene virksomheten har.

3️. Løpende læring og utvikling

Etterutdanning som følger den ansatte gjennom livet fremmer en kultur for kontinuerlig læring og utvikling. Det mener jeg det er et enormt behov for! Dette gir arbeidstakere muligheten til å utvide sin kompetanse og oppdatere sine ferdigheter etter behov. Det bidrar til å bygge en mer dynamisk arbeidsstyrke som er i stand til å møte utfordringene og mulighetene som oppstår i en stadig skiftende arbeidsverden.

Når det kommer til både HMS og lederutvikling prediker vi i Simployer at man bør kombinere kartlegging og avsjekk med tiltak og justeringer i en kontinuerlig loop. Kan dette også overføres til kompetanseutvikling?

PS! Regjeringen har kanskje innsett at kompetansemeldingen hadde for lite fokus på arbeidslivet, for nå nedsetter de et utvalg som skal foreslå en kompetansereform i arbeidslivet.

- Vi går tom for folk før vi går tom for penger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i Regjeringens pressemelding.